Italiensk åpning: den klassiske sjakkåpningen forklart
Italiensk åpning, også kalt italiensk parti, starter med 1.e4 e5 2.Nf3 Nc6 3.Bc4: hvit utvikler raskt og retter løperen mot f7, det svakeste feltet ved svarts konge. Den er en av de eldste åpningene, analysert av italienske mestere allerede på 1500-tallet, og den spilles på alle nivåer i dag.
Den følger åpningsprinsippene til punkt og prikke, og derfor er den en perfekt første åpning å lære.
Hovedvarianten
Begge sider utvikler brikkene, kjemper om sentrum og rokerer. Etter 3…Bc5, Giuoco Piano, er den vanligste planen i dag rolig: c3 og d3, et solid sentrum og en langsom oppbygging. Den kalles Giuoco Pianissimo, «det svært stille spillet».
Tospringerforsvaret og Fegatello-angrepet
Spiller svart 3…Nf6 i stedet for 3…Bc5 (tospringerforsvaret), kan hvit gå løs på f7 med en gang med 4.Ng5. Det naturlige svaret taper da: etter 5…Nxd5? ofrer hvit en springer på f7 og drar kongen ut midt på brettet. Dette angrepet kalles Fegatello-angrepet, på engelsk «Fried Liver».
Planer å huske
- Hvit spiller ofte c3 og d4 for å ta hele sentrum, eller c3, d3 og en langsom springermanøver Nbd2–f1–g3 mot kongefløyen.
- Svart utvikler raskt og slår tilbake med …d5 når det er trygt, for å frigjøre stillingen.
- Begge sider holder øye med f7 og f2: løperne på c4 og c5 sikter rett mot dem.
Oppgave: unngå Fegatello-angrepet
Svart i trekket. Finn det beste trekket, og ikke slå tilbake på d5 med springeren.
Gjør trekket på brettet: dra en brikke, eller klikk på den og deretter på et felt.
Løst!
5…Na5! angriper løperen på c4 og jager den bort eller bytter den av, og svart får aktive brikker for bonden. De skarpe trekkene 5…b5 og 5…Nd4 er spillbare, men svakere; 5…Nxd5? blir straffet med 6.Nxf7.
Oppsummering
- Italiensk åpning: 1.e4 e5 2.Nf3 Nc6 3.Bc4, med løperen rettet mot f7.
- Etter 3…Bc5 er den moderne hovedvarianten rolig: c3, d3, rokade og en langsom oppbygging.
- Etter 3…Nf6 4.Ng5 d5 5.exd5 spiller du 5…Na5, ikke 5…Nxd5?, som går rett inn i Fegatello-angrepet.